Gabriel Michael Vosgraff Moro

Bøker

"Autobahn" | "365 dager med Ludwig Wittgenstein"

"Autobahn", roman (Aschehoug forlag 2005)

Presentasjon fra forlaget

AutobahnDet er sommeren 1989 og en bil kjører nedover Autobahn på vei fra Norge til Østerrike. Inne i bilen sitter en åtte år gammel gutt og hans familie. Gjennom bilvinduet får gutten øye på en trailer full av slakteklare griser, og synet av grisene ryster ham. Som voksen fortsetter minnene fra Autobahn å hjemsøke hovedpersonen. I protest og fortvilelse over at alt kunne ha vært annerledes, men også med et håp om å komme til klarhet i fortiden og den verden han er dømt til å leve i, begynner han en reise innover i forestillingene for å redde det som er i ferd med å gå tapt.

Autobahn er en spennende og sjelden intens roman med en særpreget forfatterstemme.

Utdrag

"Og jeg forestiller meg foran kjøttdisken, slik jeg ofte har forestilt meg, at vi kjører nedover Autobahn i Tyskland i den hete trøtte døde sommeren 10. juli 1989, og bilen er varm, jeg holder en is i hånden, en smeltet og myk is, den renner nedover hånden min, mamma sier, ta denne servietten, tørk deg, hvorfor skal du alltid grise sånn i bilen? hun rekker meg servietten og jeg tørker av meg fløteisen som renner, som er gulhvit og snart vil størkne fast.

Og det er da jeg får øye på den, traileren vi passerer i feltet til høyre for oss, en slik stor og tung trailer, det er det jeg ser, den er grå og lang, det tar en evighet komme forbi den i den hete trøtte varmen, og vinduet på min side av bilen er åpent her jeg sitter i baksetet ved siden av min tre år yngre søster, også asfalten er varm og bilene er så mange, det er trangt om plassen i de fire feltene som utgjør vår kjøreretning, og pappa kjører fort, han kan dette med å kjøre, vi har kjørt mye, opp og ned fra Norge til Østerrike hver sommer, i hvor mange år har det blitt?

Og vi passerer traileren nå, kommer opp på siden av den, glir i 120 kilometer forbi den, og jeg ser hva slags trailer det er, det er en dyretransport, for mellom de grå harde varme jernsprinklene kan jeg skimte, klart og tydelig, at noe beveger på seg, det er noe som vrir og vender på seg, og jeg kan se at det er griser, mange griser, som står der inne, tett i tett i denne varmen, og de har det ikke godt, tenker jeg, de har det sikkert aldeles forferdelig disse grisene, som om noen timer vil bli kjørt inn i et stort slaktehus, og jeg tenker at de skal dø der, at de må dø der, i et eller annet slaktehus, bli revet opp og kuttet i biter, pakket forskriftsmessig i plast, de skal til slakteriet, og jeg føler medynk med grisene som snart skal på slakteriet, som om ikke lenge vil stå etter hverandre på et samlebånd, få et skudd midt i pannen, falle døde om, skjæres og rives opp fordi jeg skal ha noe å spise, disse stakkars dyrene lider fordi vi skal spise dem, tenker jeg idet vi passerer traileren, her jeg sitter i baksetet ved siden av min søster, og jeg tørker vekk isen med en fuktig serviett, og grisene ser på meg gjennom sprinklene, jeg kan kjenne lukten av dem, en stram lukt som siger inn i meg gjennom nesen, avskyelig og ekkel er den, og jeg forsøker å forestille meg, virkeliggjøre, erfare, hvordan det må være å være en gris, en hvilken som helst gris, hvordan det må være å snart skulle dø, ikke vite sikkert, men kjenne på følelsen av å stå der inne i traileren sammen med andre griser, grynte i bingen, vite at du snart skal få et skudd midt i pannen, å være en gris som skal dø, vite det."

"365 dager med Ludwig Wittgenstein" (Solum forlag 2003)

Presentasjon fra forlaget

365 dager med Ludwig Wittgenstein"Om det man ikke kan tale, må man tie." Med denne forunderlige setningen avsluttet Ludwig Wittgenstein sitt tidlige verk Tractatus Logico-Philosophicus. Få filosofer i det 20. århundre har som Wittgenstein klart å inspirere ikke bare fagfilosofer, men også forfattere og kunstnere. Han var fremfor alt en språkets filosof, som gjennom og i språket ønsket å trekke grenser for tenkningen. Denne boken er et forsøk på å skrive et portrett av både mennesket og filosofen Wittgenstein. På en medopplevende måte og med utgangspunkt i hva stedene Wien, Cambridge og Skjolden betydde for ham, rettes blikket mot filosofens tenkning omkring språk, kunst, etikk og religion. I tillegg byr boken på fere korte reiseskildringer og litterære møter med filosofen, fra både Østerrike, England og Norge.

Utdrag

"Grand Hotell, september 1913:

Forestill deg lyset om morgenen. Lyset som skrår inn fra vinduene ut mot Karl Johan og så videre innover og treffer bordene og menneskene inne i kafeen. Se lyset som ligger over tingene. Alt det hvite. Alt som er stille.

Og ved et av bordene sitter en ung mann. Han venter på noen. Man kan se at han gjør akkurat det, for han har dette ventende i seg. Noen kommer snart."

Omtale

I Dagbladet skrev Fredrik Wandrup dette om boken i spalten Fem favoritter:

"Ei underlig og undrende bok om et år med en av det forrige århundres store filosofer. Dette er ikke ei memoarbok – forfatteren er bare 22 år gammel – men ei bok om å leve i Wittgensteins problemstillinger, la hans liv og filosofi krydre hverdagen."

Intervjuer

Tønsbergs Blad

Andre tekster

  • "Nedslag i minnenes forgjengelighet" (Nordahl & eftf. # 2, Jung forlag 2004)
  • "Kokken og Høna" dukketeater (oppført i Trollklubben, Sveits 1989)
  • Diverse artikler i Morgenbladet
  • Ca. 60 upubliserte dikt og en halvferdig roman (i privat eie)